If you never try you never know (martineandersenn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

If you never try you never know



Hei alle hjerter der ute som leser bloggen min! Tenkte jeg endelig skulle dele det jeg har gått og hintet til, jeg har søkt på utveksling til høsten, kan dere tro det? Lille meg utenfor trygge kjære lille Norge som jeg elsker så høyt! På onsdag har jeg intervju med #explorius om reise til USA og om et år i England med #EF ! Søkte først England med begge organisasjonene, men fikk pratet med en jente i klassen over om USA, for henne hadde opplevelsen å være i det store USA vært helt mindblowing fantastisk, mens søsteren min som var i England i 2011 har bare skrytt av det! Hun var så uheldig at hun kom til et slumstrøk og byttet ikke vertsfamilie før det bare var to måneder til hun skulle dra. Allikevel hadde hun the time of her life da, så det handler vel egentlig om hva du gjør med situsjonen.




 

ENGLAND VS USA

Hvorfor skal jeg dra til England? Jeg vil dra dit for da vi var der i oktober 2011 bodde vi i London, Cambridge og en natt i en landsbygg utenfor gatwick. Det var da jeg ble helt hodestups forelsket i landet, det var helt nydelig. Akkurat som på filmer og tv-serier fra England murhus, te og et landskap som var to die for!

En annen fordel med å velge England er at det ikke er så langt unna som gjør det mulig for familie og venner til å komme på besøk, dette var egentlig hovedgrunnen til at jeg søkte i England. Men etter å pratet med hun som er i USA nå så fant jeg ut at du er på et annet sted i verden, men det er enda langt unna familien og du er uansett ikke hjemme, det handler bare om du tør å satse alt eller ikke. Go big or go home, er det ikke det de sir? Når jeg fikk tenkt litt over dette ringte jeg #explorius og sa at jeg ønsket og bytte fra England til USA, de var veldig forståelsesfull og serviceinnstilt.

Når jeg ser for meg USA forestiller jeg meg store hus, harry klær, billige kjøpesenter utadvente og snille amerikanere! Selv om jeg tror at så fort du blir venn med britene så får dere et litt dypere forhold til de enn i USA. Jeg har løst til å se, oppleve USA på en måte får å få litt større forståelse for landet, annet enn det inntrykket vi får i gjennom film. Skolene har en helt høyere standard enn her, i England har du bare 25skoletimer og da er fem av de studieøkter, til gjengjeld krever de mye av deg. Med andre ord mer selvstendig arbeid og høyere krav enn det det er her hjemme. I USA derimot er dagene lengre, men skolen og prøvene er mye lettere. På prøvene der skal du sirkle rundt svaret og levere inn prøven. Når jeg er i USA så kan jo ingen besøke meg, det er dyrt nok for meg å reise og det blir ALT for dyrt for foreldrene mine å komme på besøk.

Den vanskeligste delen er nok å bestemme seg for om man tør å ta den sjangsen, når du har valgt det må du i tillegg velge land! Det vanskeligste er å ta intinativet til å starte prosessen. For å få forandring må jeg selv gjøre noe og jeg kan bare ikke forvente at noen andre skal gjøre det for meg! I det ene øyeblikket har jeg sommerfugler i magen og bare smiler for jeg er så spent på hele prossesen og reisen. I det neste øyeblikket er jeg nervøs å angrer for at jeg i det hele tatt søket. Er bare redd for hvordan jeg kommer til å klare meg uten den beste mamman i hele verden..

 

Men tør jeg dette da? Så langt unna mamma, resten av familien og de beste vennene i verden? Tenk når jeg drar fra til flyplassen og må si farvel til mamma for et helt år, ingen gode mammaklemmer som trøster meg når jeg er trist, ingen som vasker klærne mine, ingen som fletter og duller med håret mitt. Ikke de beste vennene i verden som alltid stiller opp når jeg er nede og som jeg kan tulle med og være hundre prosent meg selv sammen med? Tør jeg virkelig og stå på mine egne bein i et helt år i et fremmed land..

  • Én kommentar


    Hedda05.01.2014 kl.19:40

    Fortsetter du å blogge etter du flytter dit? :)
    martineandersenn05.01.2014 kl.21:15

    Hedda: Selvsagt, så lenge jeg enda har interessen for å blogge:-)

    Skriv en ny kommentar

    martineandersenn

    Hei! Jeg heter Martine Andersen, er 15 år og bor en liten plass i Nordland. Bloggen min inneholder hverdagen min, anbefalinger, innkjøp og tankene mine. Håper du liker bloggen min. Kan kontaktes på martine-an@hotmail.com

    Kategorier


    Blogg

    Arkiv


    Januar 2014 Desember 2013 November 2013

    Siste innlegg


    Take care of your lips celebrity crush If you never try you never know dårlig dag Cafekos Daydreaming Først dagen i året Den siste dagen i året Wants from nelly Rolig søndag

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    bilde Ina Anjuta bilde

    Annonse



    hits